Lærere som strever. Hvem gjør hva og hvordan?
Hva gjør vi, som skoleledere, når vi står overfor lærere som av ulike årsaker ikke mestrer alle sider av læreryrket, som opplever at de mislykkes og som trekker seg vekk fra samarbeidsarenaene?
Skolen har et omfattende samfunnsmandat og skolens ledelse er gitt stor tillit som ansvarlig for skolens undervisning. Dette forutsetter et trygt, inkluderende, støttende og utfordrende arbeidsmiljø for lærerne i deres komplekse og ofte uforutsigbare skolehverdag. Alle lærere møter et stort spekter av utfordringer de må takle, enten de er nyutdannede eller erfarne. Dette dreier seg om et mangfold av utfordringer som klasseledelse, situasjoner med enkeltelever, utfordringer knyttet til samarbeid med foresatte eller kollegial samhandling.
Ettersom skolen er i kontinuerlig endring i takt med samfunnsutviklingen, er kravene til enkeltlærerens endringsvilje, -evne og endringskompetanse stor. Det forutsettes at skolens ledelse legger til rette for et profesjonelt læringsfellesskap der individuell og kollektiv utvikling skjer på ulike måter og arenaer. Men til tross for dette, opplever en del lærere – ofte erfarne, eldre lærere – at de ikke mestrer alle oppgavene de er gitt, at de mislykkes i ulike situasjoner, at de strever i skolehverdagen. Lærere med slike trekk kjenner seg ofte «utbrent», de er slitne, blir oppgitte og er ensomme. Mange ender opp med «svak arbeidsprestasjon» (Eriksen, 2018). Dette utgjør en belastning for læreren det gjelder, for elever, kolleger, for skolens ledelse – for skolemiljøet.
Forskning viser at skoleledere ofte opplever det krevende å kommunisere tydelig og få til en konstruktiv dialog med lærere som sliter og som ikke mestrer arbeidsoppgavene sine. Lærerne på sin side, trekker seg gjerne fra samarbeidsarenaene og isolerer seg. I tillegg kommer det kanskje klager fra elever, og foresatte tar kontakt med ledelsen for å uttrykke sin misnøye. I slike sammensatte situasjoner er det nødvendig å ta gode grep, som trygger partene og sikrer korrekt saksbehandling.
Hvordan møter skoleledelsen denne type utfordringer?
I dette kurset jobber vi med hvordan vi kan legge til rette for mestring og støtte til alle lærere. Vi ser på hva vi konkret kan gjøre når kommunikasjonen mellom lærer og ledelse er blitt vanskelig, og omplassering eller oppsigelse virker uunngåelig.
KURSINNHOLD
Hvordan tilrettelegge for gode utviklingsarenaer i profesjonsfellesskapet?
Hvordan skape trygghet for lærende, utforskende samtaler om undervisning?
Hva slags kompetanse trengs for gode, reelle dialoger?
Hvordan kan ledelsen kommunisere forventninger og krav tydelig og konstruktivt?
Hvordan støtte og utfordre lærere som sliter? Hvem skal gjøre dette? Hvordan?
Hvem gjør hva med klager fra elever – når og hvordan?
Hvordan ivareta arbeidsmiljøet på skolen?
Avdelingsleders, kontaktlærers og kollegers roller i dette?
Hva er «mangelfull arbeidsprestasjon»?
Hva er skoleeiers ansvar? Hvordan kan eier støtte skoleledelsen?
Hva er rektors styringsrett?
Hva er arbeidstakers stillingsvern?
Hva er tillitsvalgtes og bedriftshelsetjenestens oppgaver og ansvar?
Hva kreves: Advarsel, tilrettevisning og veiledning?
Hva er suspensjon, omplassering, avskjed, oppsigelse?
Hva er korrekt saksbehandling? Erfaringer fra saksbehandling og rettssaker
Kurset er rettet mot ledergrupper, ressurspersoner i formelle funksjoner, tillitsvalgte, profesjonsveiledere, representanter fra skoleeier og for pedagogisk veiledning. Kursets innhold tilpasses skolens behov. Det kan også legges til rette for veiledning med lærere, ledere, med skoleledelsen som gruppe eller personer med andre funksjoner på skolen.
Pris
Varighet
Bestilling
Fra 6 timer
Fra 26 000
Ring 909 39 741
Kursholder
Anne Kristin Dahl
Anne Kristin Dahl er universitetslektor og har vært ansatt som fagdidaktiker i norsk og fagansvarlig for veilederutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo siden 1998. Hun underviser nå på PPU, lektorutdanningen og veilederutdanningen og har ulike oppdrag for Viken fylkeskommune og Utdanningsetaten i Oslo knyttet til oppfølging av erfarne lærere og veiledere. De senere årene har hun særlig jobbet med nyutdannede læreres overgang fra utdanning til profesjonen gjennom prosjekter for oppbygging og støtte til fylkeskommuners og skolers tilrettelegging for veiledningsordninger (Utdanningsdirektoratet). Hennes forskningsfelt er nye læreres særlige utfordringer og hvordan skolen kan skape gode veiledningsordninger som sikrer at dyktige lærere blir yrket.
Anne Kristin er opptatt av kommunikasjon i profesjonsfellesskapet. Dette dreier seg om hvordan profesjonsveiledning kan benyttes som verktøy i ulike kontekster og på ulike nivå i skolen for å støtte lærere i deres oppdatering og utvikling av kvalitet i undervisningen. Det handler om å bygge trygge, inkluderende, robuste og effektive team som fundament i profesjonsfellesskapet for å sikre elevenes trivsel, mestring og utvikling, og om å bygge nettverk mellom skoler. Her er ledelsens ansvar sentral, og Anne Kristin har lang erfaring fra å bistå skoleledere og skoleeiere i deres og profesjonsfellesskapet omfattende oppgaver når noen lærere etter hvert viser «mangelfull arbeidsprestasjon». Dette tydeliggjør hvor viktig det er at skolen bygger strukturer og kompetanse for å støtte og utfordre lærere når de begynner å streve, når klager fra elever dukker opp, før belastningen for læreren og for skolen blir omfattende og kan virke låst. Anne Kristin har ved mange anledninger vært hentet inn som sakkyndig i konflikter mellom skoleledelse og lærer.
Anne Kristin har lang erfaring fra mange ulike utviklingsfelt, som f. eks. Ungdomstrinn i utvikling, fra Dekomp (FIKS/UiO), fra utallige utviklingsprosjekter, fra kurs for fylkeskommuner, kommuner og skoler i kollegaveiledning, kurs i veiledning av nyutdannede og av erfarne lærere, Lesson Study, teambygging, fasilitering av nettverk, oppfølging av enkeltlærere og av ledere og ledergrupper. Frem til 1998 underviste hun i norsk, geografi og historie i videregående skole i 20 år. Hun har også erfaring fra ulike lederfunksjoner i skolen, som rådgiver og som praksislærer for studenter i lærerutdanningen.