Mestring, medvirkning og motivasjon i u-skolen og vgs.

Kurset presenterer en femtrinnsmetode som fungerer som et verktøy i arbeidet med mestring, medvirkning og motivasjon i skolen. Kjernen i metoden er at elevene selv definerer hva som er viktig for dem, hva de er gode på og hva som er vanskelig for dem. Med bakgrunn i dette medvirker de i å finne løsninger på ulike utfordringer gjennom å ta i bruk egne ressurser. 

Kursholder har lang erfaring fra praksisfeltet, og inkluderer en rekke konkrete og relevante eksempler fra metodearbeidet i kurset. Femtrinnsmetoden bygger på selvbestemmelsesteori, helsefremmende teori og teori om mestringsforventning, og det gis en kort innføring i dette teorigrunnlaget. Metoden presenteres i tre ulike varianter - en for livsmestringsarbeid, en for arbeid med undervisningsfagene og en for elevrådsarbeid.  Metodikken møter kravene i LK20 om arbeid med medvirkning, demokrati, folkehelse og livsmestring.

Kurset for ungdomsskole og videregående skole er utviklet spesielt med tanke på ungdom som befinner seg i en fase av livet som kan være preget av høye krav og krevende overganger. Metodikken ble i utgangspunktet utviklet i videregående skole for å møte elevenes utfordringer med psykiske helseplager, manglende motivasjon og høyt frafall, og er siden den gang videreutviklet og tilpasset andre kontekster og er mest kjent som SAMM-metoden (Systematisk arbeid med mestring, medvirkning og motivasjon) eller femtrinnsmetoden.

I livsmestringsarbeidet reflekterer elevene over hva som er viktig for at de skal ha det bra på skolen og i fritida, hva de er gode på og hvilke faktorer som kan hindre dem i å ha en god hverdag. Intensjonen med metodearbeidet er at elevene skal medvirke i å finne løsninger på det de strever med gjennom å ta i bruk tilgjengelige ressurser i seg selv og i omgivelsene, og at de skal oppleve autonomi og mestring i skolehverdagen. Femtrinnsmetoden gjennomføres delvis individuelt ved at elevene skriver i loggbøker, og delvis i et støttende fellesskap gjennom klassediskusjoner. Kursholderne belyser også ulike problemstillinger som kan dukke opp i forbindelse med livsmestringsarbeidet.

Når metoden anvendes i undervisningsfagene, handler det om at elevene identifiserer hvor skoen trykker i det enkelte fag, og hvilke styrker og ressurser elevene har. En sentral tanke er også verdien av at læreren gir autonomistøtte og definerer mulighetsrommet for elevenes medvirkning, for eksempel i forbindelse med valg av tematikk og arbeidsmetoder, og ved å veilede dem i å finne gode strategier. 

I elevrådsarbeid fungerer femtrinnsmetoden som et verktøy elevene kan ta i bruk for å samarbeide om et godt læringsmiljø i klassen og på skolen. Elevrepresentantene får opplæring i å bruke metoden i elevrådet og gjennomfører deretter metoden i klassene sine med støtte fra læreren ved behov. De demokratiske prosessene flyttes da fra elevrådet og ut i klassene, og elevene får selv velge hva de vil fokusere på for å styrke læringsmiljøet der målsettingen er at alle skal ha det bra.

Erfaringer med metodearbeidet har vært svært positive. Resultatene viser at flere elever opplever større grad av motivasjon i undervisningsfagene, klassemiljøet styrkes og elevene håndterer bedre egne utfordringer og livshendelser. Metodikken er dynamisk og arbeidet med de fem trinnene i metoden tilpasses den enkelte gruppe med utgangspunkt i behovene elevene har.  

Femtrinnsmetoden er utviklet i forbindelse med prosjektet SAMM – Systematisk arbeid med mestring, medvirkning og motivasjon. For mer informasjon om metoden og forskning på metodearbeidet, se https://samm.uia.no/

Kurset tilpasses den enkelte skoles behov, og kan settes sammen av alle de tre delene – livsmestring, undervisningsfag og elevrådsarbeid – eller skolen kan velge ha fokus på en eller to av delene. 

Gerd Martina Langeland kan bookes separat eller sammen med May Olaug Horverak.